Tradisjonelt regnes de gamle grekerne som opphavsmenn til demokratiet, men forskere på sagalitteratur påstår at demokratiet ble utviklet i Norge og på Island uavhengig av grekerne, og at det har hatt en betydelig sterkere posisjon her. Det gamle tingsystemet bar med seg en tradisjon der alle hadde rett til å uttale seg, og kan dermed forstås som en form for folkestyre. På tinget vedtok man lover, løste tvister og avsa dommer. Der det greske demokratiet hadde et revolusjonært preg, hadde det norrøne tingsystemet en varighet og kontinuitet over et par tusen år.

I demokratiet er det altså flertallets mening som legger føringer for beslutningsprosessene, og for at vi skal vite hvilke meninger folket har innebærer det også behov for ytringsfrihet. I ytringsfriheten ligger det en rett til både å være enig og uenig med flertallet, og gjennom at vi har tilgang på ulike synspunkt og argumenter kan våre meninger endre seg. Gjennom historien har det imidlertid alltid vært mennesker som har ønsket å tilegne seg makt over både land og folk, og disse har gjerne utfordret de demokratiske systemene. Også i dag ser vi en rekke eksempler på dette.

I 2019 er det kommunevalg, og nyhetsbildet er preget av spørsmål rundt flere sentrale stormakters ivaretagelse av demokratiske prinsipp. Kan vi ta demokratiet for gitt? Dersom vi som nasjon hegner om demokratiet, hva gjør så vi for å opprettholde det? Hvilke mekanismer bidrar til å styrke vår gamle tradisjon om folkestyre? Sagauka 2019 vil gjennom teater, debatter, konserter, historiske vandringer med mer belyse ulike sider ved et høyst aktuelt tema, og i demokratiets ånd skal vi gjennom flere spennende prosjekt la folket tale!…

Del i sosiale medier